Skuespiller Jonas Strand Gravli er årets «Kav odøling». Tildelingen av Kulturminnelagets dialektpris for 2017 ble offentliggjort på lagets årsmøte i Sanitetens hus 22. mars.

Prisvinneren hadde ikke selv anledning til å være til stede, siden han samme kveld sto på scenen i Dekameronen på Nationaltheateret. Derfor fikk en Jonas prisen av kulturminnelagets Jørgen Bekken da han søndag var i hjembygda i forbindelse med en filminnspilling. Overrekkelsen, som skjedde på Fina'n i Mo, ble behørig filmet og vist på årsmøtet.

• Les mer om dialektprisen

På årsmøtet sa Asgeir Østli blant annet følgende på vegne av juryen: I forkant av årets utdeling ba vi om forslag på kandidater og det kom inn såpass mange kandidater at vi ble litt overrasket. 

Det er tydelig at odalsdialekta, og bruken av den, er noe som engasjerer. Vi har derfor hatt svært mange gode kandidater å velge mellom, noe som ikke har vært bare lett, men det er nå et luksusproblem, da ...
 
Vi tenker nok rett som det er at bruken av odalsdialekta er på veg ut – at ungdommen i mindre og mindre grad prater odøling, og at om en generasjon eller to så vil dialekta vår være mer eller mindre borte. Desto artigere er det når en hører unge folk som prater brei odøling eller skriver odøling på sosiale medier. Det siste ser faktisk ut til å bre om seg – og kanskje er ikke facebook så ille likevel hvis det kan bidra til økt interesse og stolthet av dialekta.
 
I gamle dager, for 8-10 år siden, var ikke denne kommunikasjonsformen like utbredt. Tidligere var muligheten for å «profilere» dialekta utover egen omgangskrets begrenset til kringkastinga, men der var det slik at det bare var lov å snakke dialekt dersom det var «riktig» dialekt. Mange dialekter fra Vestlandet og ikke minst «dalstroka innafor», var stuerene og «forhåndsgodkjent» av dialektpolitiet i blant annet NrK. Odalsdialekta var det ikke, så det var ikke så ofte resten av landet fikk høre denne fine, huggale og joviale dialekta.
 
Går vi enda lenger tilbake i tid, si hundre år og der omkring, så var det bare én arena der det var mulig å presentere dialekta for en større forsamling – og det var på teaterscenene og da helst på revyteatere, der det var om å gjøre narr av folk som pratet dialekt. På de større og seriøse scenene var det nok heller lite av det, men vi kjenner til at det har skjedd i hvertfall i ett tilfelle og det skjedde mens Hauk Aabel og Harald Stormoen var kollegaer på Nationalteateret i Oslo, dvs en gang mellom 1900 og 1934.
 
Per Aabel fortalte en gang i et intervju at hans far (Hauk Aabel) og Harald Stormoen etter en runde på byen hadde blitt enige om å kjøre neste forestilling på dialekt (antagelig hadde de det ganske artig på denne runden). Så da kvelden kom fikk publikum oppleve en dialog fra scenen som foregikk på kav odøling og brei totning. I følge Per Aabel var det den kvelden ingen i salen på Nationalteateret som fikk med seg noe som helst av handlingen, men stor applaus var det.

Nå er det kanskje noen som lurer på hvor jeg vil hen med denne fortellinga. Vel fellesnevneren og den røde tråden er: Ungdom, teater og dialekt.

Noen ganger dukker det opp dialektbrukere på steder og på tidspunkt en ikke hadde ventet det. Som for eksempel på sjølveste Dagsrevyen. Da Nasjonalteateret i vinter hadde gitt fast ansettelse til en rekke skuespillere og NRK laget en reportasje om saken – ja da var det en «smågutt» fra Nord-Odal som var Dagsrevyens intervjuobjekt. Ikke bare var han fra Nord-Odal, men han satt altså der i Dagsrevystudio og pratet kav odøling og ga hundretusenvis av seere en innføring i denne fine, huggale og joviale dialekta.

Seinere har han også blant annet dukket opp i reklamefilmer for Nasjonalteateret og Odal Sparebank, fortsatt på odøling.

I et intervju med Odalsportalen sier han: – Dialekta er en såpass stor del av identiteten min. Slik er det vel for alle som har dialekt, tror jeg. Man skal holde på det. Jeg gjorde ikke det i starten, da jeg flyttet til Oslo. Da la jeg jo om tvert. Men så fant jeg ut at jeg må da for faen ikke være flau over å være fra Odalen. Det er viktig altså, og folk liker det. Så da folk hører meg prate, så sier de jo «herregud så fin dialekt!»

Han har med dette sitatet sjøl gitt den best mulige begrunnelsen for å gi dialektprisen «Kav odøling» 2017 til Jonas Strand Gravli.

Foto: Andreas Lie Trøften