Skuespiller
Jonas Strand Gravli er årets «Kav odøling». Tildelingen
av Kulturminnelagets dialektpris for 2017 ble
offentliggjort på lagets årsmøte i Sanitetens hus 22.
mars.
Prisvinneren hadde ikke selv
anledning til å være til stede, siden han samme kveld
sto på scenen i Dekameronen på Nationaltheateret. Derfor
fikk en Jonas prisen av kulturminnelagets Jørgen Bekken
da han søndag var i hjembygda i forbindelse med en
filminnspilling. Overrekkelsen, som skjedde på Fina'n i
Mo, ble behørig filmet og vist på årsmøtet.
På årsmøtet sa Asgeir Østli
blant annet følgende på vegne av juryen: I forkant av
årets utdeling ba vi om forslag på kandidater og det kom
inn såpass mange kandidater at vi ble litt overrasket.
Det er tydelig at odalsdialekta, og bruken av
den, er noe som engasjerer. Vi har derfor hatt svært
mange gode kandidater å velge mellom, noe som ikke har
vært bare lett, men det er nå et luksusproblem, da ...
Vi tenker nok rett som det er
at bruken av odalsdialekta er på veg ut – at ungdommen i
mindre og mindre grad prater odøling, og at om en
generasjon eller to så vil dialekta vår være mer eller
mindre borte. Desto artigere er det når en hører unge
folk som prater brei odøling eller skriver odøling på
sosiale medier. Det siste ser faktisk ut til å bre om
seg – og kanskje er ikke facebook så ille likevel hvis
det kan bidra til økt interesse og stolthet av dialekta.
I gamle dager, for 8-10 år
siden, var ikke denne kommunikasjonsformen like utbredt.
Tidligere var muligheten for å «profilere» dialekta
utover egen omgangskrets begrenset til kringkastinga,
men der var det slik at det bare var lov å snakke
dialekt dersom det var «riktig» dialekt. Mange dialekter
fra Vestlandet og ikke minst «dalstroka innafor», var
stuerene og «forhåndsgodkjent» av dialektpolitiet i
blant annet NrK. Odalsdialekta var det ikke, så det var
ikke så ofte resten av landet fikk høre denne fine,
huggale og joviale dialekta.
Går vi enda lenger tilbake i
tid, si hundre år og der omkring, så var det bare én
arena der det var mulig å presentere dialekta for en
større forsamling – og det var på teaterscenene og da
helst på revyteatere, der det var om å gjøre narr av
folk som pratet dialekt. På de større og seriøse scenene
var det nok heller lite av det, men vi kjenner til at
det har skjedd i hvertfall i ett tilfelle og det skjedde
mens Hauk Aabel og Harald Stormoen var kollegaer på
Nationalteateret i Oslo, dvs en gang mellom 1900 og
1934.
Per Aabel fortalte en gang i
et intervju at hans far (Hauk Aabel) og Harald Stormoen
etter en runde på byen hadde blitt enige om å kjøre
neste forestilling på dialekt (antagelig hadde de det
ganske artig på denne runden). Så da kvelden kom fikk
publikum oppleve en dialog fra scenen som foregikk på
kav odøling og brei totning. I følge Per Aabel var det
den kvelden ingen i salen på Nationalteateret som fikk
med seg noe som helst av handlingen, men stor applaus
var det.
Nå er
det kanskje noen som lurer på hvor jeg vil hen med denne
fortellinga. Vel fellesnevneren og den røde tråden er:
Ungdom, teater og dialekt.
Noen
ganger dukker det opp dialektbrukere på steder og på
tidspunkt en ikke hadde ventet det. Som for eksempel på
sjølveste Dagsrevyen. Da Nasjonalteateret i vinter hadde
gitt fast ansettelse til en rekke skuespillere og NRK
laget en reportasje om saken – ja da var det en
«smågutt» fra Nord-Odal som var Dagsrevyens
intervjuobjekt. Ikke bare var han fra Nord-Odal, men han
satt altså der i Dagsrevystudio og pratet kav odøling og
ga hundretusenvis av seere en innføring i denne fine,
huggale og joviale dialekta.
Seinere har han også blant annet dukket opp i
reklamefilmer for Nasjonalteateret og Odal Sparebank,
fortsatt på odøling.
I et
intervju med Odalsportalen sier han: – Dialekta er en
såpass stor del av identiteten min. Slik er det vel for
alle som har dialekt, tror jeg. Man skal holde på det.
Jeg gjorde ikke det i starten, da jeg flyttet til Oslo.
Da la jeg jo om tvert. Men så fant jeg ut at jeg må da
for faen ikke være flau over å være fra Odalen. Det er
viktig altså, og folk liker det. Så da folk hører meg
prate, så sier de jo «herregud så fin dialekt!»
Han
har med dette sitatet sjøl gitt den best mulige
begrunnelsen for å gi dialektprisen «Kav odøling» 2017
til Jonas Strand Gravli.
Foto: Andreas Lie Trøften
|