Asgeir Østli ble torsdag utropt til «Kav odøing» og overrakt årets dialektpris i Nord-Odal.

Overrekkelsen skjedde i forbindelse med årsmøtet til Nordre Odalen Kulturminnelag på biblioteket med 40 tilstedeværende.

– Jeg tror det få andre som bruker odalsdialekten så bevisst, konsekvent og naturlig som prisvinneren. I embets medfør, blant annet gjennom radio og TV, og i sammenhenger der det stilles særlig store krav til seriøs, nøyaktig og tydelig kommunikasjon, har han på en positiv og ekte måte bidratt til å gjøre både Nord-Odal synlig og odalsdialekten kjent også i meir urbane strøk av landet, sa Gunnar Nygård på vegne av juryen.

– Årets prisvinner har stått fram som en bevisst og konsekvent bruker av dialekten vår. Ikke minst har juryen merket seg at han har «tisset» fra talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte, sa Gunnar før han utropte Asgeir til «Kav odøling».

Det var en ydmyk og overrasket prisvinner som takket for prisen.

– Jeg vet ikke om jeg fortjener den, for jeg føler meg ofte skamfull for at jeg ikke er flink nok til å bruke dialekten, sa Asgeir.

Han fikk utdelt et diplom med illustrasjon laget av kunstneren Ivar Nordhagen. Han fikk også ros og blomster av Siri Føsker.

Det var fjerde gangen kulturminnelaget delte ut dialektprisen. Tidligere prisvinnere er Tom Vik, Arne Knapperholen og Anita Bunes.

• Les mer om prisen og statuttene

Årsmøte
Årsmøtedelen av arrangementet ble innledet med ett minutts stillhet til minne om to medlemmer, Hans Håkon Heier og Hans Fredrik Haug, som har gått bort. Begge har betydd mye for laget.

Ved valget ble det små endringer, og styret for 2012 ser slik ut: leder Gunnar Nygård, styremedlemmer Ingegerd Tronbøl, Ola Erik Tangen, Bengt Ringvold og Asgeir Østli (ny), varamedlemmer Aud Nordli, Siri Føsker og Trond Geir Strandhaug, revisorer Eirik Olav Østmoen (ny) og Jan Myren, valgkomite Tom Helstad, Ola Kolstad og Turid Aas Thorstensen. Steinar Bjørnstad, som gikk ut av styret, fikk foreningens keramikkskål.

Foredrag ved Arild Hagen
Arild Hagen avsluttet kvelden med et foredrag om eventyrforfatteren og naturforskeren Peder Chr. Asbjørnsens (1812-85) allsidige interesser og vitenskapelige avhandlinger, noe de fleste ikke er kjent med. Asbjørnsen var mye ute i naturen, og som 14-åring gikk han fra Christiania til Steinsfjorden (en arm av Tyrifjorden) alene.

Han ble interessert i naturen og vitenskapen knyttet til den, men også i alle historiene han hørte. Alle kjenner til Asbjørnsen og Moes samling av historier og eventyr, men få kjenner til alt det vitenskapelige arbeid han utførte. Han skrev om natur og dyr, også fra andre land – for eksempel om paradisfugl, nebbdyr og aper. Hovedverket er et naturhistorieverk for ungdom i seks bind. Her er et vell av dyregeografiske opplysninger og mange detaljer.

Han var også interessert i marin biologi og jobbet sammen med Michal Sars og sønnen Georg Ossian Sars. De undersøkte havbotnen (med sjøskrape) og fikk opp mye «rart», blant annet ei sjelden sjøstjerne.

Asbjørnsen ble tidlig tilhenger av Darwin og hans lære. Allerede i 1861 omtalte Asbjørnsen hans bok om artenes opprinnelse som «den nye skabningslære»  – lenge før andre viste interesse.

Asbjørnsen studerte i Tyskland, ble forstmester og torvmester, og beskrev nøye barkbiller. Han skrev også «Koge- og Husholdningsbog» under psevdonym og innførte sopp som ressurs i husholdningen.

Forsamlingen var imponert over foredraget, det solide innholdet og ikke minst over alle bildene, de fleste av Arilds egen produksjon. Han imponerte også ved at han ikke brukte manuskript, og han hadde klare svar med begrunnelser på alle spørsmål. Han fremla stoffet på en måte som fenget tilhørerne.

Han fikk takk og blomster av Siri, som sammen med Gunnar hadde vært med Arild på tiurleik for 40 år siden.