Før overrekkelsen fikk forsamlingen høre et interessant, lærerikt og underholdende kåseri av språkviter og direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim. Han ble introdusert av kulturminnelagets leder, Gunnar Nygård. Han stilte Lomheim følgende spørsmål: – Har odalsdialekten noen framtid?

Lomheim er godt kjent for de fleste, både fra radio, TV og aviser. Som oppvarming forklarte han enkelte ord og hva ordene kommer av/fra (Nygård = Novgorod.) Han var sikker på at odalsdialekten ville leve videre, men det vil skje en endring eller utvikling. Så lenge mennesker har snakket, har de yngre alltid snakket annerledes enn de eldre, ofte til de eldres forargelse. Men i dag er endringstakten mer oppdrevet enn tidligere. Språket spegler samfunnet – når endringene i samfunnet går raskt, akselererer endringene i språket.
 
Språkendringene i dag går i retning av de store byene i nærheten (regionalisering), Oslo, Bergen, Stavanger osv. Han fortalte også at i nordisk perspektiv har svensk mer felles med nynorsk enn med bokmål. Dialekter blir i dag snakket overalt i samfunnet. Et mindretall snakker standard bokmål. En finansminister kan virke mer overbevisende om han snakker dialekt enn standard bokmål.
 
Lomheim fikk mange spørsmål som han besvarte. Kåseriet var lærerikt og underholdende og ble svært godt mottatt av tilhørerne. Lomheim fikk hundreårsboka og «Stønna» av Hans Ludvig Fredheim i gave.
 
Deretter var det utdeling av årets dialektpris. Gunnar Nygård leste statuttene, og etter hvert som han leste opp begrunnelsene for hvem som skulle bli årets pristaker, forsto de aller fleste hvem kandidaten var – nemlig Arne Knapperholen.
 
Alle kjenner Arne, selv om han i 40 år bodde i Oslo og hadde egen butikk der. Men odøling var han også i tigerstaden. Arne har stått på ei scene fra han var liten – han har spilt og sunget, og det gjør han ennå. Og alltid har han ei historie eller en god replikk på lur. Og alt foregår på «kav odøling». Arne ble både glad og rørt for prisen. Han ble overrakt diplom og blomster. Så tok han fram trekkspillet og spilte et par låter; en av Nell Gravlie og den selvkomponerte «Jernberg-rister'n».
 
Til slutt ble kulturminnelagets gode hjelpere – Anita Bunes og Erik Evenrud på biblioteket – takket med vårblomster.

Tekst: Ingegerd Tronbøl
Foto: Ola Erik Tangen