|
Endelig! Med dette ordet – uttalt med
ettertrykk – ønsket kommunalsjef for samfunns-
og næringsutvikling, Ellisiv Hovig, velkommen
til lanseringen av kulturminneplanen for i
Nord-Odal i kantina i kommunehuset 8. april. Et
20-tall personer var til stede.
Konservator (nå nylig ansatt direktør) ved Anno
museum i Kongsvingerregionen, Knut Ola
Storbråten, har utarbeidet planen med god støtte
og oppfølging av kultur- og biblioteksjef Fanny
Sandström Rødfoss og saksbehandlerne Hana Engh
og Roar Jonsrud. Disse ble behørig takket av
kommunalsjefen, og det vanket også mye ros fra
de frammøtte.
Nyttig redskap og
inspirasjonskilde
– En oversiktlig
og helhetlig kulturminneplan er ikke bare et
nyttig redskap for den kommunale forvaltningen,
men den vil også være en inspirasjonskilde ved
at den gjør historien levende og bidrar til
stolthet, identitet og tilhørighet i bygda, sa
Storbråten blant annet.
Han siterte fra
den innledende del av planen: «Kulturminnene er
viktige for et steds attraktivitet. Vi ser at
steder som tar vare på sine kulturminner blir
attraktive og tiltrekker seg mennesker.
Attraktivitet skaper positiv vekst, noe enhver
kommune ønsker. Kulturminnene våre er viktige
for identiteten vår. Kulturminner og historiske
miljøer er faktorer som gjør et sted eller ei
bygd interessant. Å ta vare på særpreget og
utvikle det videre i respekt for verdiene
kulturminnene representerer, er viktig for å
kunne bevare og styrke den lokale identiteten.
De utgjør også en viktig ressurs for turismen og
reiselivet. Nord-Odal er preget store
skogarealer, sjøer, jordbruksarealer og
bosetting i grender og to bygdesentre. Det
rolige landskapet, preget av skogkledde åser,
preger sjel og sinn og inneholder viktige
historiefortellinger knyttet til folket som har
bodd og virket her. Kulturminnene knyttet til
dette gjør historien levende og gir
nordodølingen identitet og tilhørighet».
Deretter ledet Storbråten en gjennomgang av
planen, og han presenterte en rekke praktiske
eksempler på bruk og vern av kulturminner.
Bakgrunn
Det er Anno museum
Kongsvingerregionen, på oppdrag fra Nord-Odal
kommune, som har utarbeidet kommundelplanen for
kulturminner. Formålet med planarbeidet har vært
å registrere og synliggjøre utvalgte
kulturminner i kommunen, for å gi forvaltningen
et godt styringsverktøy og samtidig inspirere
til bevaring og formidling av kulturminner.
Kulturminneplanen er ikke juridisk bindende,
men den vil være et godt styringsverktøy i
forbindelse med behandling av søknader om
tilskudd til bevaringsverdige kulturminner.
Artikkelen fortsetter under bildet
 |
| Kulturminne:
Torgrim Smestad måker snø ved
Loppetorget. Bildet er tatt ca. 1950 og
er hentet fra kulturminnelagets
fotosamling. |
Planprogrammet
I
planprogrammet for kulturminner og kulturmiljøer
er formålet med kulturminneplanen for Nord-Odal
beskrevet slik:
- Lage en helhetlig oversikt over
kulturminner og kulturmiljø med kartfesting
og beskrivelse
- Kategorisere ulike typer kulturminner
- Vekting og prioritering av
kulturminnene
- Sikre at kommunedelplanen blir et
godt verktøy for kommunal saksgang som tar
hensyn til kulturminnene.
- Uforme en handlingsdel som kommer
med forslag til konkrete tiltak for å bevare
kulturminnene for framtida
- Bevisstgjøre kommunal forvaltning
og innbyggere om hva et kulturminne er
- Synliggjøre kulturminnene som et
positivt bidrag for folkehelsa
- Bidra til at kommunens
kulturminner kan brukes i markedsføring av
kommunen
Hva er kulturminner?
- Kulturminner er spor etter menneskers
liv og virke. De kan være arkeologiske funn,
historiske bygninger, kirkesteder,
gravplasser, landemerker eller
forsamlingslokaler med ulik hensikt og
bruksområder, for å nevne noe. Et
kulturminne må ikke nødvendigvis være stort
eller prangende, men forteller likevel noe
om hva som har skapt og formet det. Livet og
samfunnet i bygda kan leses og tolkes
gjennom kulturminnene og derfor er det
viktig å ha kunnskap om dette og ta vare på
det for ettertda. Det er i hovedsak
kommunens ansvar å ta vare på kulturminnene.
Derfor er det lurt å ha en plan for dette.
- I Nord-Odal kommune finnes det
mange kulturminner og kulturmiljøer som
utgjør en stor ressurs for samfunnet. De er
viktige identitetsbærere og utgjør kilder
til kunnskap, opplevelse og verdiskaping. En
del av kulturminnene har også betydelige
bruksverdier.
- Kulturminneplanen gjelder først og
fremst de fysiske kulturminnene etter
nordodølingenes liv og virke
- Den materielle kulturarven. Mange
kulturminner er imidlertid knyttet til den
immaterielle kulturarven –
tradisjonsoverføringen, handlingsbåren
kunnskap, sang, musikk, fortellerkunst m.m.
Handlingsdelen av planen gjenspeiler på
flere punkt denne sammenhengen. Et fysisk
kulturminne får større verdi når man kjenner
historien rundt det.
- I planen behandles flere viktige
satsningsområder med konkrete tiltak som
direkte og indirekte forutsetter samarbeid
med ulike deler av kommunen, organisasjoner,
fylkeskommunen, statlige etater og
privatpersoner som på ulike måter arbeider
med kulturminnevern.
Det siste punktet ble presisert av Storbråten
som oppfordret til dialog og samarbeid med både
privatpersoner, lokale lag og foreninger.
– En sentral forening som har bidratt
spesielt i prosessen er Nordre Odalen
kulturminnelag, sa han.
– Et
etterlengtet arbeidsdokument
– På
vegne av kulturminnelaget at planen er et
etterlenget, omfattende og godt dokumentert
arbeidsdokument. Vi som er interessert i
kulturminner og lokalhistorie har fått en
forpliktende «bibel» å forholde oss til. Knut
Ola, Roar andre bidragsytere fortjener en stor
takk og mye ros for arbeidet, sa nestleder i
kulturminnelaget, Gunnar Nygård. Han la til at
planen forplikter og den blir fulgt opp av
administrasjon og politkere med til strekkelige
ressurser; både budsjett- og personalmessig.
Både Storbråten og Hovig håpet at
bygdefolket ville komme med innspill og
kommentarer til planen. Som svar på et spørsmål
fra salen sa Storbråten at det ikke er
aldersgrenser for kulturminner.
Adm.
direktør i Anno museum, Sven Inge Sunde,
gratulerte kommunen med kulturminneplanen og
understreket det positive ved et nært samarbeid
med frivilligheten.
Kartportal
En nettbasert kartportal, hvor det er mulig å
«klikke» seg fram til kulturminnene for å finne
bilder og opplysninger, er koblet til planen.
Den er laget av Hana Engh som presenterte den på
møtet. Portalen er tilgjengelig på Internett og
vil bli oppdatert etter hvert som nye
opplysninger kommer inn og blir knyttet til
planen.
Vedtatt av kommunestyret
Kommunestyret vedtok planen 10. desember 2025,
og som alle andre kommunedelplaner skal den
rulleres jevnlig. Planen er et omfattende
dokument på 156 sider som også omfatter en
handlingsdel og en oversikt over økonomiske
støtteordninger.
 Nettadresser
Fløtningsdammen ved
Damholen i Mørkåa er
tatt med i
kulturminneplanen.
(Foto: Gunnar Nygård)
|
