Rett før jul satte Asgeir Østli et endelig punktum for sitt mangeårige prosjekt om utvandringen fra Nord-Odal. Nå inviterer Nord-Odal bibliotek og Nordre Odalen Kulturminnelag til boklansering i biblioteket mandag 17. februar klokka 18.00. 

Da briggen Incognito forlot Christiania 6. juli 1852 med kurs for Amerika, var den 26 år gamle bokbinderen Knut Knutsen fra Størjebygda blant de 130 passasjerene ombord. 65 dager senere, etter en strabasiøs seilas over Atlanterhavet, gikk han i land i New York.

Knut var trolig den første
Knut er den første utvandreren fra Nord-Odal som Asgeir Østli har registrert. Han ser ikke bort fra at noen kan ha reist før, men de har ikke etterlatt seg spor i arkivene han har gransket.

De første ukene på amerikansk jord var Knut Knutsen Krogsrud bosatt i Ole Bulls «koloni» Oleana i Pennsylvania. Derfra flyttet han til Brooklyn i New York, hvor han fikk arbeid som bokbinder. Han giftet seg med Augusta Turey (1838–1939) som var født i Tyskland. De fikk åtte barn. Knut døde i 1892; Augusta i 1939.

I løpet av årene fra 1852 til 1930, da USA innførte strenge restriksjoner på innvandringen, var det over 2000 nordodølinger som fulgte i Knut Knutsens og Incognitos kjølvann og som er registrert i Asgeirs database og omtalt i boka.

Inspirert av oldefar
I trappeoppgangen hjemme hos foreldrene møtte Asgeir hver dag gjennom oppveksten et bilde av sin oldefar, Johan Pedersen Kjølen. Bildet var tatt i Minneapolis i USA. Dette trigget etter hvert nysgjerrigheten hos den unge Asgeir, og senere ble han mer og mer interessert i utvandrerhistorien som hans egen familie var en del av. I 1983 bestemte han seg for å lete fram opplysninger om sambygdinger som hadde emigrert og samle disse i en database.

Tidkrevende leting i arkiver
Databasen er bygget opp gjennom tidkrevende og svært tålmodig bruk av kilder i Norge og utlandet, slik som folketellinger, kirkebøker, kirkegårdsregistre, passprotokoller, skifteprotokoller, bygdebøker, nekrologer, avisartikler og ikke minst utvandrernes egne brev og beretninger. De senere år er detektivvirksomheten blitt betydelig lettere ved at store mengder informasjon er digitalisert og gjort tilgjengelig via internett. I 1989 reiste Asgeir også i noen uker rundt i Midt-Vesten for å lete opp og registrere etterkommere av utvandrede sambygdinger.

Et puslespill
– Etter å ha jobbet med dette gjennom mer enn 40 år, er det både godt og samtidig litt skremmende å kunne utgi det materialet jeg har samlet. Dette har vist seg å være litt av et puslespill, sier Asgeir og takker sine sambygdinger for stor positivitet og god hjelp i arbeidet.

– De har delt med meg alt de har hatt av opplysninger, blant annet en rekke amerikabrev og bilder, og det hadde ikke vært mulig å fullføre dette prosjektet uten deres hjelp.

Nordodølinger i alle verdensdeler
Boka omfatter de som dro til land utenfor Europa – i første rekke USA, Canada, New Zealand og Australia, men også de som fant veien til andre deler av verden: Sør-Afrika, Congo, Argentina, Kina og Korea. De som valgte å komme tilbake til hjembygda er også omtalt.   

Temaer som opplevelser fra overfarten, bosettingsmønstre, nybyggerliv, kirkebygging/menighetsarbeid, videreflytting og møter med urbefolkningen presenteres gjennom utvandrernes egne fortellinger i form av sitater fra brev og dagbøker. I tillegg til mange bilder av utvandrerne, deres bosteder og arbeidssituasjoner, inneholder boka også kart som viser hvor de slo seg ned.

– Et viktig bidrag
I forordet skriver fag- og forskningsdirektør Terje Mikael Hasle Joranger ved Norsk utvandrermuseum at boka er et viktig bidrag til forståelsen av utvandringen fra et norsk lokalsamfunn.

– At Asgeir Østlis bok kommer ut samme år som den nasjonale 200-årsmarkeringen for den norske utvandringen til Nord-Amerika er et godt bidrag til målsetningene for den store markeringen, skriver Hasle Joranger.

Bør interessere mange nordodølinger
«Fra Storsjøen til The Great Lakes» er på 420 sider og er rikt illustrert med bilder av personer og steder som er omtalt i teksten i tillegg til kart og grafiske framstillinger. Forfatteren håper at boka kan være av interesse for mange familier i Nord-Odal med slektninger som utvandret.

– Boka er ikke på noen måte den komplette historien om utvandringen fra Nord-Odal – til det er jeg smertelig klar over at den har mangler og ganske sikkert noen feil, sier Asgeir.

Sammen med kulturminnelaget, som står som utgiver, takker han Odal Vind-fondet, Sparebankstiftelsen Hedmark og Odal Sparebank for god støtte til prosjektet.

Boklanseringen 17. februar:

• Asgeir forteller om utvandringen fra Nord-Odal og arbeidet med boka.

• Biblioteket har en utstilling med bøker om utvandring.

• Tre Skalder framfører «amerikaviser».

• Det blir mulig å kjøpe bøker.

• Gratis adgang: Det er fordel å hente ut gratisbillett i forkant.
  Det kan du gjøre her!

VELKOMMEN!