For to år siden hadde jeg gleden og æren av å overrekke Ingegerd kulturminnelagets hederspris. Jeg kunne bruke presens i omtalen av innsatsen hennes fordi hun var til stede i salen. I dag er det annerledes. Nå må jeg ordlegge meg i fortid.
 
Det er ikke lett med få ord å skulle oppsummere det store frivillige – og uegennyttige – arbeidet Ingegerd gjennom mange tiår la ned for fellesskapet i bygda vår. Hun var en sentral person i arbeidet med å samle, registrere og formidle informasjon om bygdas kulturminner og lokalhistorie. Hun var også en betydelig ildsjel og drivkraft innenfor andre kulturrelaterte aktiviteter som idrett, friluftsliv og sanitetsarbeid. Blant annet startet hun håndballgruppa i Sand IF i 1963 og var trener, leder og aktiv spiller mange år.

Ingegerd ble medlem av redaksjonen i «Jul i Nord-Odal» i 2004. Hun har skrevet 30 artikler; den første i 1990, den siste i 2017. Fleiting, gruvedrift og kvinneportretter var temaer hun var spesielt opptatt av.
 
Ingegerd var blant initiativtakerne da Nordre Odalen Kulturminnelag ble stiftet i 2005, og hun var den perfekte sekretær helt fram til hun måtte trekke seg av helsemessige årsaker i 2017. Med sin kreativitet og sine kunnskaper var hun en sentral person i lagets mange arrangementer og prosjekter. Jeg vil spesielt nevne hennes innsats som bidragsyter i redaksjonen for boka «Der er en bygd …», og – ikke minst – som redaktør og forfatter av boka «Der var ei sæter …». Hun brukte minst ett årsverk, ofte i lag med Henken, med å oppsøke og dokumentere nesten hundre sætervanger.

Utenom kulturminnelaget har Ingegerd i en årrekke vært med i komiteen for Sagstua skolemuseum / Sigurd Hoels hjem, og hun var også svært aktiv i arbeidet med lokalmuseet «Skattkista»; begge steder med utallige omviseroppdrag.

Hun var også forfatter av jubileumsboka om Nord-Odal sanitetsforening, «Kvinner ved Milepelen».

Sammen med Kari Underthun la Ingegerd ned et betydelig arbeid for å dokumentere gruve- og bergverksdrift i Nord-Odal; de laget undervisningsopplegg og skrev omfattende artikler, blant annet om sjømalmen i Storsjøen. Kari og Ingegerd hadde ett tett og godt samarbeid gjennom mange år. Nå er begge borte – som ved skjebnens tilskikkelse – med bare vel én måneds mellomrom.

Ingegerd ble hedret med Nord-Odal kommunes kulturpris (sammen med Kari) i 1995, og med Kongens fortjenstmedalje i 2011 (bildet).

Ingegerd var en særdeles positiv, energisk og glødende drivkraft i kulturminnelaget. Hun var i seg sjøl et bevaringsverdig kulturminne. Hun etterlater seg mange og verdifulle spor. Nå er det vår oppgave å sørge for at det gror og spirer i sporene hennes.

Vi minnes Ingegerd med stor takknemlighet.

Kulturminnelaget takker familien Tronbøl for minnegaven i forbindelse med Ingegerds bortgang. Vi vil etter beste evne forvalte midlene i Ingegerds ånd.