Utgangspunktet er å kartlegge og ta vare på eksisterende samlinger av stedsnavn samt å prøve ut et systematisk opplegg for oppfølgende innsamling av stedsnavn for å registrere slike navn og få de kartfestet. Målet er at mest mulig skal være innsamlet til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014.
 
På et møte i Milepelen i mars orienterte prosjektlederen, førsteamanuensis Botolv Helleland ved Universitetet i Oslo og lektor Beate Kraggerud om arbeidet. De viste også hvordan innsamlingen og registreringen skulle utføres i praksis. Over 20 interesserte hadde møtt fram.
 
– Vi er nå klare til å sette i gang stedsnavnregistreringen. Skjemaer og kart over aktuelle områder fås ved henvendelse til Hans Fredrik Haug. Vi forenkler arbeidet noe i forhold til det som ble vist på møtet i Milepelen, sier leder i kulturminnelaget, Gunnar Nygård.
 
De som deltar i arbeidet skriver ned navn på eiendommer, jordstykker, veger og steder som ikke står på kart fra før. Det er særlig viktig å ta vare på gamle navn som er i ferd med å gå ut av bruk. Forklaringer på navn og eventuelle historier omkring navn og steder er det også viktig å ta vare på for ettertida. Egne skjemaer er utarbeidet til registreringen, og stedsnavnene skal også registreres på kart.
 
Har du kjennskap til stedsnavn i din del av bygda, oppfordrer vi deg til å bli med. Det er bare å ringe Hans Fredrik Haug (482 83 494) eller Gunnar Nygård (909 81916)!
 
Når det gjelder lokalisering og bruk av det innsamlede materialet, er det tenkt at hver kommune før sin egen samling med tilhørende kartgrunnlag, i første omgang plassert på et sikkert sted, men at også slik at Universitetet får mulighet til en kopi. På litt sikt, avhengig av tilgjengelige ressurser, kan materialet databehandles og gjøres tilgjengelig på Internett. Også ellers bør interesserte kunne ha mulighet til å nyttiggjøre seg deler av materialet.